Nei til EUs kvalme utspill
I dag har Nei til EU i Bergen fått godkjent “EU-kamp er også kvinnekamp” som parole i 8. mars-toget i Bergen. Rent bortsett fra den noe uklare betydningen av parolen (man må anta at de da mener kamp mot det europeiske prosjektet), er dette meget provoserende av Norges mest usolidariske og kvinnefiendtlige organisasjon.
Les deres egen uttalelse her.
Denne nasjonalistiske og bakovervendte organisasjonen bruker altså dagen i dag på å demonstrere mot et samarbeid som har
- kamp for likestilling som en sentral del av Artikkel 1 i sitt traktatgrunnlag. Dette er et av hovedmålene til unionen.
- krav om kamp for likestilling mellom kvinner og menn som et sentralt krav for medlemsskap
“Membership requires that candidate country has achieved stability of institutions guaranteeing democracy, the rule of law, human rights, respect for and protection of minorities and a promotion of the equality between women and men”
- en domstol som høster glimrende omtale fra European Women’s Lobby for sine mange dommer i favør av likestilling mellom kvinner og menn
- et syn om at kvinnekamp må gå ut over Norges og Europas grenser (kan Nei til EU si det samme) og har en langsiktig og omfattende strategi for å fremme likestilling i Europa og verden
I dette perspektivet blir det å se den Europeiske Unions største motstandere i Norge marsjere for kvinners rettigheter som å se Vigrid delta i en anti-rasistisk demonstrasjon. Det hanger bare ikke på greipt. Det er kvalmt. Det er, rett og slett, provoserende.
At folk ikke gjennomskuer denne organisasjonen, er for meg en stor gåte.
Eg er einig i at kvinnesak ikkje er noko sentralt motargument mot EU.
Det lenkja viser er heller ikkje noko særleg nei-argumentasjon. Det verkar meir som unnskuldningar for å kunna delta i toget og markera 8. mars.
Om det er rett av lag som, til dømes, Nei til EU, Europarørsla, Mållaget og Naturvernforbundet (som ikkje har kvinnepolitikk som noko særleg sentral del av programmet) å støtta kvinnedagen som lag, kan ein då diskutera.
Ser ein på dei bannera som vart bårne av Eu-motstandarane i toget, so ser ein motstand mot eit enkelttiltak – vikardirektivet. Det vil gjera vikarsektroren friare, og dette kan gjera kvardagen for vikarane meir utrygg. 50% av vikarane her i landet er kvinner, og soleis kan motstanden mot vikardirektivet verta klassifisert som kvinnekamp.
Det er vel en stund siden 8. mars bikket over fra kvinnedag til 1. mai 2 ?
Nå skal det jo sies da, at Norge har betraktlige større prosentvis kvinneandel i arbeidstokken enn EU-snittet, mye av dette skyldes at de norske velferdsordningene, ikke minst fødselspermisjons-systemet, er bedre enn EUs. Lønnsnivået blandt kvinner er også høyere i Norge enn i EU.
I tillegg har man blandt annet det tidligere nevnte vikardirektivet. Norsk EU-medlemsksap vi laltså være ett solid steg tilbake for det norske likestillingsnivået, og sånn sett er det ikke det minste rart at Nei til EU poengterer at EU-kamp også er kvinnekamp. Det er kanskje ikke det mest sentralet poenget, men det er absolutt ett poenget som er viktig å få frem.
Det er overhodet ikke et poeng. Likestillingen har ikke kommet like langt i Bulgaria som i Frankrike, men de er begge medlemmer av EU. EU i seg selv har ikke noe likestillingsnivå, men hever standarden. For eksempel må nå norske forsikringsselskaper slutte å ta mer betalt fra kvinner på bakgrunn av den gamle stereotypen om at kvinner ikke kan kjøre bil. Å bli medlem av EU vil knapt forandre en døyt med norsk likestilling. Ja til EU kan derimot bruke likestilling som et argument, fordi vi mener likestilling er viktig i resten av Europa også, ikke bare Norge.